Toggle mobile menu

Om opphavsrett

Hovedregelen er at den enkelte rettighetshaver har rett til å bestemme om og hvordan åndsverket skal gjøres tilgjengelig for andre.

Dette innebærer at rettighetshaveren gis en enerett til å fremstille kopier (eksemplar) av verket og å gjøre det tilgjengelig for andre (allmennheten). Som hovedregel krever slik kopiering og tilgjengeliggjøring at det gis tillatelse fra rettighetshaveren. Eneretten gjelder uavhengig av hvordan kopieringen eller tilgjengeliggjøringen skjer. Bruk av verk ved hjelp av digital teknologi er omfattet.

Avgrensning av opphavsmannens rettigheter

Hensynet til rettighetshaverne må imidlertid avveies mot andre interesser. I åndsverkloven er det derfor gitt regler som avgrenser opphavsmannens rettigheter. Disse kan ha noe ulike formål, men er i hovedsak begrunnet i samfunnets og brukernes interesser i at åndsverk er tilgjengelig.

Kopiering til privat bruk

Et eksempel på dette er adgangen til å kopiere til privat bruk, som utgjør en helt sentral avgrensning av opphavsmannens enerett. Adgangen til slik kopiering følger naturlig av prinsippet om at opphavsrettslig regulering skal avgrenses mot handlinger som skjer innenfor det private området. Muligheten til slik kopiering gjelder imidlertid ikke dersom kilden det kopieres fra er ulovlig, for eksempel ved tilgjengeliggjøring i fildelingsnettverk uten samtykke fra rettighetshaver.

Normal nettlesing kan også skje uten hinder av eneretten.

Hensynene bak loven

Beskyttelsen som opphavsretten gir er bl.a. begrunnet i å sikre opphavsmenn og utøvende kunstnere muligheter til å få inntekter av sitt skapende arbeid, samt at de som investerer i slikt innhold skal få betalt. En grunntanke er at opphavsrett vil stimulere til kreativitet og produksjon av nye kulturprodukter i samfunnet. Lovens vern er altså ikke bare begrunnet i hensynet til den enkelte rettighetshaver, men også i at skapende virksomhet er i samfunnets interesse.

Konsekvenser

Du kan bli straffet med bøter eller fengsel for overtredelse av åndsverkloven. I tillegg kan du komme i erstatningsansvar. Det samme gjelder hvis man medvirker til en overtredelse. Domstolene kan også forby handlinger som medfører fortsatt overtredelse av opphavsretten (forbudsdom).

Ved opphavsrettskrenkelser på internett, kan domstolene bestemme at en rettighetshaver som kan sannsynliggjøre krenkelse av opphavsretten fra en bestemt IP-adresse, skal få utlevert identiteten til det abonnementet som kan knyttes til krenkelsen. Dette gjør det mulig for rettighetshavere å håndheve opphavsretten også på internett.

 

Ressurser opphavsrett

Har du andre spørsmål om opphavsrett?

  • Lovdata - Åndsverkloven
  • DelRett – veiledningstjeneste om opphavsrett og bruk og deling av digitale læringsressurser (Senter for IKT i utdanningen og Norgesuniversitetet)
  • Clara – informasjonssentral for opphavsrett og klarering (utarbeidet av rettighetshavernes organisasjoner)
  • Enkelklarering.no – klarering av rettigheter til originalmusikk
  • Creativecommons.no – informasjon om creative commons-lisenser
  • FAQs on Copyright – informasjon om opphavsrett i de ulike EU landene
Sist oppdatert: 7. oktober 2016