Hopp til hovedinnholdet
Toggle mobile menu

Norske dommer

Norske rettsavgjørelser om krenkelse av opphavsrett

 Norske avgjørelser som handler om krenkelser av opphavsrett på internett:

 

Saksnr. HR-2020-1142-A (Import av piratkopierte mobiltelefonskjermer var i strid med varemerkeloven § 4). Norges Høyesterett 2020

(Anke over saksnr. LB-2018-62352)

Saken gjaldt spørsmålet om innførsel av mobiltelefonskjermer som var påført Apples varemerke var et varemerkeinngrep i henhold til varemerkeloven § 4. Varemerkene var overstrøket med tusj ved innførselen.

I juli 2017 stoppet tollkontoret på Gardermoen en postpakke med 63 mobilskjermer. Pakken kom fra Hongkong og skulle til PCKompaniet, som er den ankende parten Henrik Huseby sitt enkeltpersonsforetak.

Gjennom enkeltpersonsforetaket reparerer Henrik Huseby smarttelefoner, herunder ødelagte skjermer på Iphone-telefoner. Huseby har ikke et forretningssamarbeid med Apple og er ikke autorisert Apple-reparatør.

Lagmannsretten kom til at mobilskjermene var varemerkeforfalskninger og at innførselen av disse krenket varemerkeloven § 4.

Huseby anket saken til Høyesterett. Han hevdet at skjermene ikke krenket Apples varemerke fordi varemerket var fjernet ved overstryking med tusj. Han hevdet at det derfor ikke forelå import av ulovlige kopier med import av lovlige, kompatible reservedeler.

Høyesterett var ikke enige med Huseby. Høyesterett fremhevet at tildekkingen av varemerket til Apple enkelt kunne la seg fjerne. Skjermene ville da se ut som originale Apple-skjermer, og man kunne på generelt grunnlag ikke se bort fra at de som får skjermene i hende ville ta bort tildekkingen. Tildekkingen kan også virke forvirrende med tanke på produktenes opphav fordi det vil være uklart om produktet er en original skjerm eller en kopi.

Anken ble på dette grunnlaget forkastet, og Huseby må bære Apples saksomkostninger.

Varemerkeloven er ikke til hinder for at norske mobiloperatører reparerer smarttelefoner

Høyesterett poengterer også i dommen at Apples sterke posisjon i markedet og konkurransesituasjonen på reservedelsmarkedet ut fra et bærekraftsperspektiv ikke er det som skal vurderes i denne saken, slik Henrik Huseby hevder.

Høyesterett fremhever at varemerkeloven ikke er til hinder for at norske mobiloperatører importerer mobilskjermer som er kompatible med Apples smarttelefoner, så lenge de importerte skjermene ikke er utstyrt med ulovlige varemerker.

Les hele avgjørelsen her (lenke til pdf-dokument på domstol.no)

 

Saksnr. LB-2018-62352 (Import av piratkopierte mobiltelefonskjermer var i strid med varemerkeloven § 4 og måtte destrueres).Borgarting Lagmannsrett 2019

En kvinne bosatt i Norge kjøpte tre piratkopierte vesker og tre lommebøker. Varene var kopier av tilsvarende produkter fra luksusmerket Louis Vuitton.

Et mindre enkeltpersonsforetak som reparerte smarttelefoner og datamaskiner fra Apple Inc. hadde bestilt 63 mobilskjermer fra Kina. Tolletaten stoppet skjermene på Gardermoen da de mistenkte at skjermene var ulovlige kopiprodukter fordi de var påført «eple- varemerkene» tilhørende Apple Inc.

Apple undersøkte varene og fant at de var piratkopier som var påført deres logo og falske serienummere. Appel krevde destruksjon av varene.

Eieren av enkeltpersonsforetaket motsatte seg dette. Han påpekte blant annet at kjennetegnene fra Apple var dekket over med sort tusj og at selv om tusjen kunne fjernes ved hjelp av sprit på en klut, så var ikke logoen på skjermen synlig for kundene som fikk mobiltelefonene sine reparert av ham. Logoene ble dekket over når skjermen var instalert i telefonen. Eieren av enkeltpersonsforetaket mente derdfor at det ikke dreide seg om varemerkeinngrep.

Eieren av enkeltpersonsforetaket vant frem i Oslo Tingtett, mens Borgarting Lagmansrett fant at importen av mobilskjermene, med Appels logo påført av andre enn Apple selv, var et klart inngrep etter varemerkeloven § 4.

Eieren av enkeltpersonsforetaket ble dømt til å betale for destruksjon av varene, samt betale lisensavgift til Apple. Videre måtte han betale saksomkostninger for motpraten for begge rettsinnstanser.

  

Saksnr. 18-112746TVI-OTIR/01 (Kvinne dømt til å betale kr. 38.750,- for import av tilsammen seks piratkopierte vesker og lommebøker), Oslo Tingrett, 2018

En kvinne bosatt i Norge kjøpte tre piratkopierte vesker og tre lommebøker. Varene var kopier av tilsvarende produkter fra luksusmerket Louis Vuitton.

Kvinnen fikk varene tilsendt fra Dubai til sitt enkeltpersonsforetak. Varene ble stoppet av tollerne på Gardermoen, og rettighetshaver tok saken til Oslo Tingrett. Louis Vuitton opplyste at prisen på ekte tilsvarende vesker og lommebøker ville vært ca. 40.000,- kr.

Kvinnen, som også drev en butikk, hevdet at veskene og lommebøkene var gaver til hennes døtre og deres venninner. Hun anførte på dette grunnlag at det ikke var ulovlig å innføre varene til Norge fordi de var til privat bruk. Oslo Tingrett trodde imidlertid ikke på kvinnen. Hun ble dømt til å betale kr. 20.000,- i erstatning samt saksomkostninger på kr. 18.750,-.

  

Saksnr. 15-200206ENE-TONS (Ung mann dømt til å betale en kvart million i erstatning for piratkopiering av film og TV-serier), Tønsberg Tingrett, 2016

Mann på 21 år fra Vestfold drev en egen nettside der han lastet ned filmer og TV-serier. Han skal ha lastet ned ca. 700 filmer og TV-serier fra The Pirat Bay og minst 1200 filmer og TV-episoder fra andre kilder, som han deretter gjorde tilgjengelig for andre på nettsiden sin. Ca. 100 av filmene og TV-seriene tekstet mann før han tilgjengeliggjorde dem.

Mannen forklarte i retten at han var klar over at det var rettighetshavere til filmene og seriene og innrømmet at han ikke hadde samtykke fra dem til å gjøre filmene allment tilgjengelig. Han mente likevel at han ikke var klar over at handlingene hans var ulovlige. Retten tok ikke hensyn til hans rettsvillfarelse, og la blant annet vekt på at han hadde forsøkt å skjule at det var han som stod bak nettsiden, blant annet ved å bruke IP-adresser som var vanskelige å spore og registre som ivaretar eieren av domenets anonymitet.

 

Til toppen

 

Saksnr. 12-082728ENE  (Ulovlig kopiering av undertekster ), Sør- Trøndelag tingrett, 2012 

En 25 år gammel student fra NTNU hadde opprettet et nettsted som tilbød undertekster til flere tusen rettighets-beskyttede filmer og TV-serier. Dialogen i filmer og TV-serier er beskyttet etter åndsverkloven, men disse ble gjengitt på 25 åringens nettsted. Tekstene ble spredt uten samtykke fra rettighetshaverne. Nettstedet fungerte slik at brukere kunne søke etter norske undertekster til en rekke filmer. Mannen hadde lastet opp undertekster til omtrent 400 filmer og TV-serier. Totalt ble det registrert omtrent en million nedlastninger. Som eier av nettstedet medvirket han dessuten til at flere brukere av nettstedet gjorde tilgjengelig til sammen 6024 undertekster. 

Tiltalte tilstod i retten og ble idømt en bot på kr. 15 000,-

 

RG 2010 side 171 (Pirate Bay), Borgarting lagmannsrett

Åndsverkloven § 2, § 11a, ehandelsloven § 16 og § 20

Saken dreide seg om Telenor, som internettilbyder, kunne pålegges å blokkere sine kunders tilgang til nettjenesten The Pirate Bay for å hindre vedvarende opphavsretts-krenkelser på Internett.

Retten kom til at Telenors tekniske bidrag til den ulovlige fildelingen som brukerne av The Pirat Bay stod for, var for fjern til å betraktes som rettstridig medvirkning til krenkelser av opphavsretten (herunder verken ved tilgjengeliggjøring til allmennheten eller til eksemplarfremstilling).

Etter at denne avgjørelsen ble avsagt er det kommet nye bestemmelser i åndsverkloven, kapittel 7a (§§ 56a – 56m), som tar sikte på å regulere slike tilfeller.

 Til toppen

 

Rt. 2010 side 774 (Max Manus), Høyesterett

Tvisteloven § 28-3 fjerde ledd andre punktum, § 22-3 og ekomloven § 2-9

Saken gjaldt om Internettleverandøren var pliktig til å utlevere identiteten til abonnenten bak en IP- adresse til rettighetshaverne av to spillefilmer. Rettighetshaverne mente at abonnenten hadde krenket åndsverkloven ved ulovlig fildeling. Selv om abonnentens kundeforhold til internettleverandøren var taushetsbelagte opplysninger, kom retten til at det var grunnlag for å hente ut disse opplysningene som et ledd i bevistilgang utenfor rettssak. Kunnskap om abonnentens identitet var avgjørende for at rettighetshaverne kunne ivareta sine rettigheter og reise søksmål om krenkelser av åndsverkloven.

Etter at denne avgjørelsen ble avsagt er det kommet nye bestemmelser i åndsverkloven, kapittel 7a (§§ 56a – 56m), som tar sikte på å regulere slike tilfeller.

 

RG 2008 side 193 (Pitbullterje), Borgarting lagmannsrett

Åndsverkloven § 54 første ledd jf. tredje ledd jf. § 2 mv.

A ble dømt for ulovlig kopiering og tilgjengeliggjøring av spillefilmen «Pitbullterje». Han hadde lagt den ut på Internett via en lenke så andre kunne laste ned filmen. Mens filmen lå tilgjengelig på Internett i en periode på ca. to måneder, ble den lastet ned ca. 2770 ganger av andre personer.

A ble dømt til 15 dager betinget fengsel, og måtte betale kr 50 000,- i erstatning til rettighetshaverne.

Saksnr. TJARE-2007-6676 (Ulovlig nettverk for deling av film og musikk) Jæren tingrett, 22. februar 2007

Åndsverkloven § 54 jf. § 2 En 17 år gammel mann hadde opprettet et nettverk for deling av opphavsrettsbeskyttet film og musikk i tidsrommet 13. mars til 18. mai 2006. Han medvirket til at minst 1500 personer i gjennomsnitt utvekslet 40 GB fildata hver, inneholdende kopier av opphavsrettslig beskyttet musikk- og filmopptak. Delingen skjedde uten opphavsmannens samtykke. Hub'en som mannen stilte til rådighet fungerte som et bindeledd mellom sluttbrukere, med det formål å dele musikk- og filmfiler. På det meste hadde nettverket bortimot 2500 brukere.

Tiltalte tilsto i retten. Han ble dømt til 45 dagers betinget fengsel og kr. 4000,- i bot.

 

 

Rt. 2005 side 41 (Napster.no), Høyesterett

Åndsverkloven § 2

En person hadde i periode på tre måneder tilgjengeliggjort tilgang til ca. 170 musikkfiler i mp3- format på Internett i form av lenker, uten rettighetshavernes samtykke. Tilgjengeliggjøringen gjorde at privatpersoner kunne laste ned musikkfilene til egen datamaskin ved å trykke på lenkene. Selve musikkfilene det ble lenket til lå på utenlandske servere.

Han ble dømt til å betale en erstatning på kr 100 000 til rettighetshaverne.

 

 

 

Til toppen

 

 RG 2005 side 1627 (Direct Connect), Oslo tingrett

Åndsverkloven § 54 jf. § 2 og ehandelsloven § 16

En person hadde organisert tre såkalte hub'er som gjorde det mulig at et stort, men begrenset antall brukere (til sammen 1350 personer) kunne dele film- og musikkfiler med hverandre gjennom en server. Hub'enes funksjon var å sette brukerne i kontakt med hverandre for direkte nedlasting seg imellom. Tingretten mente at det ikke kan gjøres forskjell på det å lage lenker (se Napster.no- dommen) eller å gi personer tilgang til musikkfiler på egen PC. Begge handlinger må anses å være tilgjengeliggjøring, så lenge andre faktisk får tilgang til musikkfilene. Tingretten vurderte også om tilgjengeliggjøringen falt innunder privat bruk, ettersom mange av filene ble delt med familie og venner. Noen av hub'ene var lukket, mens særlig en av dem var åpen med flere hundre brukere. Retten kom frem til at det forelå bevis for at tiltalte hadde tillatt fildeling også med personer som han aldri tidligere hadde hatt samtaler med. Tingretten kom deretter frem til at det forelå straffbar medvirkning til ulovlig fildeling fordi hensikten var å dele opphavsrettslig beskyttet materiale. Retten la vekt på at vedkommende visste at driften førte til ulovlig fildeling.

Ansvarsfritak etter ehandelsloven og EUs ehandelsdirektiv kom ikke til anvendelse.

Vedkommende ble dømt til samfunnsstraff i 120 timer, samt inndragning av datautstyr.

 

 

Saksnr. TOSLO-2005-106005 (Medvirkning til ulovlig tilgjengeliggjøring av film, programvare og dataspill), Oslo tingrett, 13. september 2005

Åndsverkloven § 54 jf. § 2 Saken gjaldt en persons medvirkning til at deltakere av en gruppe gjorde tilgjengelig filmer og programvare, herunder dataspill i perioden fra 1. mars 2004 til 16. mars 2004. Tilgjengeliggjøringen ble gjort via Internett for gruppens 289 registrerte medlemmer, uten rettighetshavernes samtykke. Personen sørget for nettplass hos en nettvert under hans domene, der deltakerne la ut opplysninger i et forum om hvor piratvaren kunne skaffes. Dette var opplysninger om hvilken programvare/spill/film som deltakerne av gruppen hadde lastet opp, samt opplysninger om IP- adressen, brukernavn og passord til de aktuelle serverne. 

A tilstod i retten. Han ble dømt til betinget fengsel i 90 dager og fikk bot på kr. 10 000,-

 

 

Til toppen

 

Saksnr. TOSLO-2003-19164 («Drink or Die»), Oslo tingrett, 12. november 2004

Åndsverkloven § 54 jf. § 2
To personer var deltakere i den internettbaserte gruppen «Drink og Die», som opererte et nett av tjenere med piratkopiert materiale i digital form. Gruppen fungerte slik at den enkelte brukeren måtte legge programmer på serveren før man kunne laste noe ned. Hver av deltakerne i gruppen spesialiserte seg på ett eller flere områder som hadde med distribusjon av beskyttet materiale å gjøre. Gruppen som bestod av ca. 50 deltakere fra mange land. I 2001 ble gruppen så omfattende at den førte til en internasjonal politiaksjon, hvor flere av deltakerne i USA og England ble dømt. 

Som deltaker i gruppen «Drink or Die» spredte B dataspill og/eller digitaliserte filmer uten rettighetshaveres samtykke. Spredningen fant sted i en periode på ca. to år. Bs oppgaver bestod hovedsakelig av drift og vedlikehold av serveren. B visste at «Drink or Die» systemet distribuerte beskyttet programvare, dataspill og/eller digitaliserte filmer som ble spredt uten rettighetshavers samtykke. Når han likevel valgte å holde serverens funksjonalitet oppe, medvirket han til spredning av materialet.

A deltok også i spredning av programvare, dataspill og/eller digitaliserte filmer på en server uten rettighetshavernes samtykke. A var sentral i gruppen, og hadde i perioder oppgaver relatert til drift og vedlikehold av serveren. I den aktuelle perioden var det 269 registrerte brukere som hadde tilgang til serveren. I perioden fra 19. april 2001 til 27. november samme år ble det lastet opp 24 375 forskjellige programmer, og i samme periode ble det lastet ned 19 443 forskjellige programmer.

Både A og B ble dømt til betinget fengsel i 120 dager, og fikk bot på kr. 3 000,-. A måtte i tillegg betale erstatning til rettighetshaverne på kr. 120 000,-.

 

Til toppen

Sist oppdatert: 23. juni 2020