Hopp til hovedinnholdet
Toggle mobile menu

Definisjoner

Uttrykkene piratkopiering, falske varer og varemerkeforfalskninger brukes om hverandre. Og hva er egentlig forskjellen på immaterialrettigheter og industrielle rettigheter? Les mer om begrepsbruk og definisjoner her.

Piratkopiering og varemerkeforfalskning

På engelsk brukes begrepene «counterfeiting» og «piracy» slik at «counterfeiting» betyr ulovlig etterlikning av produkter og/eller varemerker som krenker andres immaterialrettigheter. Begrepet «piracy» brukes om ulovlig digital nedlastning.

På norsk er begrepet «counterfeiting» offisielt oversatt til «varemerkeforfalskning» og «piracy» til «piratkopiering». I norsk dagligtale brukes imidlertid ofte begrepene «piratkopiering», «falske varer» og «fake» om det som per definisjon og riktig begrepsbruk er «varemerkeforfalskning».

«Varemerkeforfalskning» skiller seg fra annen kopiering og etterlikning ved at det produseres en bevisst og slavisk etterlikning av et varemerke eller et produkt som andre har de immaterielle rettighetene til, med den hensikt at forbrukerne skal tro at produktet stammer fra den originale produsenten.

Med «piratkopiering» på opphavsrettens område menes ulovlig digital opp- eller nedlasting av opphavsrettslig beskyttet materiale, samt tilrettelegging for at beskyttet materiale ulovlig kan gjøres tilgjengelig i stort omfang.

På dette nettstedet har vi noen steder valgt å bruke begrepet «piratkopiering» også i forbindelse med ulovlig kopiering av fysiske varer og varemerker, slik at begrepsbruken blir nærmere den folk flest bruker i dagligtale.

Immaterialrettslige problemstillinger knyttet til parallellimport og produktetterligninger konkurrenter i mellom, faller utenfor det man legger i uttrykkene piratkopiering og varemerkeforfalskning.

Immaterialrett/ Immaterielle rettigheter (IPR)

(Eng.: intellectual property rights eller IPR).

Immaterialrettigheter (IPR) eller åndsrett er en samlebetegnelse for blant annet patent-, varemerke- og designrett, bruksmønster, retten til foretaksnavn, opphavsrett (forfatter- og kunstnerrett), fotografiretten og retten til kretsmønstre for integrerte kretser.

Den korrekte norske betegnelsen er «immaterialrett» og dermed «immaterialrettigheter» i flertallsform. Ordet «immaterialrettigheter» er langt og mange velger å dele opp ordene og bruke begrepet «immaterielle rettigheter» istedenfor.

Immaterialrettigheter gir innehaveren enerett til å utnytte sin frembringelse.

Immaterialrettigheter utgjør en stadig viktigere del av fundamentet for innovasjon og verdiskaping. Internasjonalisering innen forskning, næringsliv og teknologi gjør at slike rettigheter er under større press enn tidligere.

Industrielle rettigheter /industrielt rettsvern

Industrielle rettigheter er samlebetegnelsen på følgende immaterielrettigheter: Patent, kretsmønsterrett, planteforedlerrett, designrett og varemerkerett. Til forskjell fra for eksempel opphavsrett og fotografirett, der vernet oppstår i det et verk skapes, oppstår de industrielle rettighetene primært ved registrering. Unntaket er varemerkerett, som kan oppstå enten ved registrering eller innarbeidelse.

  

Sist oppdatert: 23. mars 2015