Toggle mobile menu

Lovlig bruk

Hvis film, musikk, foto, tekster eller andre kunstneriske uttrykk ikke er beskyttet av opphavsrettigheter eller nærstående rettigheter heter det at verket er «i det fri», eller som det heter på engelsk «in the public domain».

Rettighetsbeskyttet innhold kan som hovedregel deles og kopieres innenfor det private området, dersom det er gitt samtykke til dette eller hvis vernetiden er løpt ut. Når vernetiden er løpt ut sier man at verket/arbeidet har «falt i det fri».

Fildeling kan benyttes til både lovlige og ulovlige formål. Dette gjelder også deling av åndsverk som film, musikk osv.

Er det lov å kopiere til privat bruk?

Adgangen til å kopiere åndsverk til privat bruk utgjør en viktig avgrensning av opphavsmannens enerett. Adgangen til slik kopiering følger naturlig av prinsippet om at opphavsrettslig regulering skal avgrenses mot handlinger som skjer innenfor det private området. Dette innebærer at rettighetsbeskyttet innhold lovlig kan deles innenfor familie- og omgangskretsen. Loven legger til grunn at dette er en ganske snever krets, hvor bl.a. den personlige tilknytningen mellom personene er avgjørende.

Hva hvis noe er merket med en fribrukslisens, som for eksempel Creative Commons (CC)?

Lovlig nedlasting kan også skje dersom innholdet er lagt ut på internett til fri benyttelse med rettighetshavers samtykke. Materialet kan for eksempel være merket med lisenser som beskriver nærmere hva slags bruk som rettighetshaveren har godtatt. Dersom materialet er lagt ut med rettighetshaverens samtykke, har du etter åndsverkloven adgang til å laste ned en kopi til privat bruk.

Kan man kopiere spill til privat bruk?

For dataspill og dataprogrammer (software) er det ikke adgang til å lage kopier til privat bruk. Det kan likevel fremstilles sikkerhetskopier i den grad det er nødvendig for å utnytte programmet som man har rett til å bruke.

Hvor lenge har man opphavsrettslig vern?

Vernetiden er betegnelsen på det tidsrommet verk og arbeider er beskyttet etter åndsverkloven. For opphavsrett varer vernetiden i opphavsmannens levetid og 70 år fra utløpet av opphavsmannens dødsår. Vernetiden for de såkalte «nærstående rettighetene», det vil si rettighetene til blant annet utøvende kunstnere, plateprodusenter og kringkastingsselskap, varierer litt etter hva slags arbeider det er snakk om. Som hovedregel varer disse i 50 år fra enten fremføring, innspilling eller offentliggjøring.

Vær oppmerksom på at en fotograf som tar bilde av et verk vil kunne ha rettigheter til selve fotografiet, selv om det avbildede verket er falt i det fri.

Rettighetene til lydopptak har imidlertid en litt annen vernetid. Den varer i 70 år fra det første tidspunktet for utgivelse eller
offentliggjøring når det gjelder utøvende kunstnere og produsenter. Dersom vernetiden er utløpt («falt i det fri»), vil åndsverkloven ikke være til hinder for at verket fritt kan utnyttes ved for eksempel nedlasting.

 

Delrett

Flere spørsmål om hva du har lov til å bruke?

Du finner mye praktisk informasjon på delrett.no. DelRett er en veiledningstjeneste om opphavsrett og bruk og deling av digitale læringsressurser. Sidene drives av Senter for IKT i utdanningen og Norgesuniversitetet i Tromsø.

Creative Commons

Wikipedia og Creative Commons (CC)

Flere nettsteder, inklusive Wikipedia, benytter seg av CC-lisensiering som en måte å tilgjengeliggjøre innhold på. Les mer om fribrukslisensen Creative Commons (CC) her.

Sist oppdatert: 31. mars 2015