Toggle mobile menu

Studie om digital annonsering på nettsider som mistenkes å krenke andres immaterialrettigheter

Nettsteder som tilbyr piratkopierte varer eller gir tilgang til ulovlig nedlastet musikk, film, e-bøker og lignende, finansieres ofte ved hjelp av annonseinntekter fra lovlige næringslivsaktører. EU-Observatoriet har nå utført en studie som ser på omfanget av dette problemet. Studien ser også nærmere på hvilke aktører som kan gjøre tiltak for å stoppe pengestrømmen til nettsteder som krenker andres rettigheter.

I forbindelse med undersøkelsen ble 280 nettsteder mistenkt for å krenke andres immaterielle rettigheter overvåket fra hvert av de 28 EU landene i en periode på seks uker, mellom mai og juli 2015. I denne perioden ble det registrert 180 000 annonser på 1400 nettsteder. Annonsene kom fra 131 ulike bransjer/sektorer.

Studien analyserer hvordan digital annonsering er med på å finansiere nettsteder som mistenkes for å krenke andres rettigheter, og ser på utbredelsen av slik praksis. Rapporten tar også for seg hvilke typer varemerker som annonserer på slike sider, og hvem som plasserer annonsene der.

Annonsørene som eier varemerkene utpekes som sentrale aktører. Disse kan diktere hvor annonsene plasseres, og kontrollere hvordan reklamebyråene eller andre samarbeidspartnere (mellomledds-virksomheter) plasserer annonsene deres. Til tross for dette florerer det av annonser for velkjente varemerker på nettsteder som mistenkes for å tilby piratkopierte varer eller gir tilgang til ulovlig nedlastet musikk, film, e-bøker og lignende.

Det trekkes frem to hovedgrunner til dette.

  1. Det er en mulighet for at annonsørene ikke er klar over hvilke nettsteder som tilbyr innhold som krenker immaterialrettigheter
  2. Annonsene havner på slike sider fordi annonsørene overlater det fulle ansvaret for annonse-plasseringen til mellomledds-virksomheter.

Det er særlig to grupper som Observatoriet mener har store muligheter til å påvirke og redusere annonseinntektene til nettsteder som gjør ulovlige inngrep i andres immaterielle rettigheter.

Den første gruppen er innehavere av store, kjente varemerker som gir ufortjent troverdighet til ulovlige nettsteder. Det er fare for at annonsering av kjente merkevarer på slike ulovlige sider kan få uheldige konsekvenser for varemerkeeierne, ettersom det kan oppstå negative assosiasjoner til reklame for lovlige produkter og tjenester som plasseres ved siden av «upassende» innhold og annonser (pornografi, svindel, programvare med virus etc.).

Mellomledds-virksomhetene (reklamebyråene eller andre samarbeidspartnere) er den andre gruppen som kan spille en stor rolle i arbeidet med å bekjempe nettsider med ulovlig innhold.

Hele 54% av annonsene man fant i undersøkelsen var med «upassende» innhold. Det ble videre avdekket at 10 av 232 mellomledds-virksomheter hadde ansvaret for plasseringen av 91% av annonsene med det «upassende» innholdet.

Mange mellomledds-virksomheter tar som regel visse forholdsregler for å unngå å plassere annonser på sider med «negativt» innhold. Men, i et marked i rask endring, der plasseringen av annonser ofte er data-drevet, kan det raskt gå på bekostning av sikkerheten. Det er derfor viktig at mellomledds-virksomhetene tar et større ansvar og flere forholdsregler for å få bukt med problemet.

Mulig annonse-svindel ble avdekket på 41% av nettstedene som mistenkes for immaterialretts-krenkelser. Annonsørene svindles ved at annonsen de har betalt for, aldri kommer opp eller faktisk vises til forbrukerne. Dette er en annen grunn til at varemerkeeiere bør unngå å annonsere på denne typen nettsteder.

Studien konkluderer med at det ligger et stort potensiale i å beskytte immaterielle rettigheter ved at annonsemarkedet og varemerke-eierne tar disse problemstillingene inn over seg og gjør grep som stanser annonseinntektene til nettsteder som gjør systematiske imaterialrettsinngrep.

Du finner studien her:

Digital Advertising on Suspected Infringing Websites

Sist oppdatert: 21. januar 2016