Dette lurer folk på

Det er ikke alltid lett å skille en piratkopi fra originalen. Men her er noen kjennetegnman bør være oppmerksom på for å unngå falske varer - både før og etter handelen.

I Norge er det ulovlig for både privatpersoner og virksomheter å innføre piratkopier til Norge som et ledd i næringsvirksomhet. Hvis du gjør det, risikerer du både fengselsstraff, bøter og erstatningsansvar.

Det er derimot ikke ulovlig for en privatperson å kjøpe en piratkopiert vare for bruk til private formål. Hvis Tolletaten mistenker at varen er en piratkopi kan den likevel tilbakeholdes, selv om den er på vei til en privatperson.

Dupes, altså duplikat-varer, er ikke det samme som piratkopier. Dupes er gjerne definert som billigere og lignende versjoner av produkter fra kjente merkevarer innen skjønnhet, kosmetikk, mote eller interiør. Disse versjonene kan være laget av kjente og billigere merkevarer, og kopierer ikke logoene eller varemerket til den dyre utgaven. De er generelt ikke ulovlige.

Det kan derimot være et problem at piratkopi-produsenter utnytter trendordet «dupes» for å selge sine produkter. Det kan være vanskelig for en forbruker å vite forskjellen, men en god tommelfingerregel er å se om produktet bevisst forsøker å utgi seg for å være den ekte varen.

Replika, eller reps som det ofte kalles, defineres som en nøyaktig kopi av et produkt, og mange bruker det som et annet ord for piratkopier.

Vi bruker ikke ordet replika på Velgekte.no, fordi en replika ikke trenger å være en varemerkeforfalskning. Det kan eksempelvis være en falsk pistol som ligner veldig på en ekte pistol for et utrent øye, men som er en ren pyntegjenstand.

Merkevare-skoene kom i en pakke fra Asia og luktet sterkt av plast, kjemikalier/lim. Hvis du har blitt lurt, og mottar piratkopier når du trodde du kjøpte ekte vare, anbefaler vi at du tar opp kampen, og prøver å få pengene tilbake. Det er forskjellige muligheter for å få til dette som du kan lese mer om under Hva kan du gjøre når du har kjøpt en piratkopi?

Uansett bør du informere originalprodusenten om kjøpet ditt slik at disse blir oppmerksomme på hvor piratvarene selges, og kan sette i gang tiltak for å stoppe handelen.

Det er mange vanskelige problemstillinger knyttet til deling og utnyttelse av bilder som ligger tilgjengelig på nettet.

På velgekte.no har vi fokus på piratkopiering av varemerker og ulovlig digital opp- eller nedlasting av opphavsrettslig beskyttet materiale, der det tilrettelegges for at beskyttet materiale ulovlig gjøres tilgjengelig i stort omfang. Slik tilrettelegging er ikke så vanlig for fotografier, og vi har derfor ikke innhold om dette på velgekte.no.

I 2023 beslagla Tolletaten omtrent 189.700 falske merkevarer. Siden 2014 har det maksimalt blitt beslaglagt 69.000 varer årlig, så dette er en stor økning fra tidligere år. 

I dette store tallet inngår det største beslaget Tolletaten noensinne har gjort, av 130.000 par falske SWIMS-sko. Du kan lese mer om dette i VG.

Piratkopiering og varemerkeforfalskning foregår vanligvis i det skjulte og gjennom den svarte økonomien. Det er derfor ikke lett å si hvor mange piratkopier som kommer over grensen til Norge, som ikke beslaglegges. Beslagstallene viser nok derfor kun toppen av isfjellet.

I følge de seneste rapportene, og spesielt OECD/EUIPO-rapporten fra 2021 om global handel med falske varer "Illicit Trade. Global trade in Fakes. A worrying threat.", er de mest piratkopierte produktene internasjonalt:

• Sko 22%
• Klær 17%
• Skinnvarer 15%
• Elektrisk utstyr 13%
• Klokker 7%

Alle typer varer piratkopieres, ikke bare luksusvarer som klær, vesker og sko. På europeisk nivå har det vært en markant økning i piratkopierte varer som utgjør en fare for forbrukernes helse og sikkerhet, som legemidler, leker, kosmetikk og mat- og drikkevarer.

Piratkopiering er en stor økonomisk byrde for næringslivet både i Europa og globalt. Ifølge rapporter fra OECD og EUIPO (European Union Intellectual Property Office) har piratkopier en betydelig negativ innvirkning på økonomien.

Globalt: Piratkopiering og varemerkeforfalskning anslås å koste næringslivet omtrent USD 464 milliarder årlig. Dette utgjør omtrent 2,5 % av den globale handelen, basert på tall fra 2019.

Europa: For EU alene estimeres tapene fra piratkopierte varer til omtrent EUR 83 milliarder årlig, som følge av tapte inntekter. Dette inkluderer direkte tap på grunn av salg av falske varer samt indirekte tap som følge av redusert sysselsetting og inntekter for selskaper.

Disse tapene reflekterer ikke bare bortfallet av salg og inntekter for selskaper, men også tapte skatteinntekter for myndighetene og de negative effektene på innovasjon og investeringer.

Noen mener at den som anskaffer og bruker piratkopierte produkter til private formål i Norge bør kunne straffes. Norske myndigheter har imidlertid valgt en løsning der den enkelte forbrukeren ikke har ansvaret for å avgjøre om produktet eller tjenesten han benytter seg av stammer fra en lovlig kilde.

Lovgivningen i de fleste landene i EØS, herunder i alle de nordiske, er lik den norske, det vil si at anskaffelse og bruk av produkter til private formål ikke er ulovlig.

I noen andre land, også i EU, er dette annerledes og det er vesentlig strengere enn i Norge. Her risikerer du store bøter hvis du kjøper en piratkopi.

Uansett om det er lovlig eller ikke å kjøpe piratkopier til private øyemed fraråder vi dette. Piratkopiene er som regel produsert utenfor alminnelig kvalitetskontroll og produktene kan være en trussel mot helse og sikkerhet. I tillegg blir tilknytningen mellom piratkopier og organisert kriminalitet stadig bedre dokumentert, og hvem ønsker å støtte opp om slik virksomhet?

Det er ikke adgang til å lage kopier av dataspill og andre dataprogrammer (software) til privat bruk. Lovlig nedlasting kan bare skje dersom dataspillet eller dataprogrammet er lagt ut på Internett for nedlasting med rettighetshaverens samtykke. Programmene kan for eksempel være lagt ut for nedlasting mot betaling, eller til fri nedlasting under ulike typer «open source»-lisensvilkår som nærmere beskriver hva slags bruk som rettighetshaveren har godtatt. Ved slik nedlasting er det viktig at den som foretar nedlasting respekterer de vilkårene for bruk (lisensvilkårene) som rettighetshaver har satt.

Lovlig nedlasting kan skje dersom innholdet er lagt ut på Internett til fri bruk med rettighetshavers samtykke. Materialet kan for eksempel være merket med lisenser som beskriver nærmere hva slags bruk som rettighetshaveren har godtatt. Det er imidlertid viktig at også den som bruker åndsverk som er lagt ut under en Creative Commons-lisens setter seg inn i vilkårene for bruken, f.eks. at bruken kun kan skje til ikke-økonomiske formål. Dersom materialet er lagt ut med rettighetshaverens samtykke, har du uansett adgang til å laste ned en kopi til privat bruk.

Ulovlig nedlasting kan medføre både erstatnings- og straffeansvar. Det samme gjelder ved ulovlig opplasting (deling) av innhold.

Etter åndsverkloven kan rettighetshaver kreve erstatning ved overtredelse. Domstolene kan også forby handlinger som medfører fortsatt overtredelse av opphavsretten (forbudsdom).

I tillegg kan overtredelse etter åndsverkloven straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Ved omfattende opplasting (deling) kan strafferammen utvides til fengsel inntil tre år.

Ved overtredelser på Internett kan domstolene bestemme at internettleverandøren skal utlevere abonnementsopplysninger (identiteten) bak en IP-adresse som kan knyttes til krenkelsen. Dette gjør det mulig for rettighetshavere å gjøre bl.a. erstatningskrav gjeldende.