Opphavsrett

Opphavsrett (copyright) er regulert i åndsverkloven. Loven gir regler om beskyttelse og bruk av åndsverk (et musikkstykke, en film, en bok eller et dataprogram m.m.). Åndsverkloven skal sikre at forfattere, komponister, filmskapere og andre rettighetshavere får vern for resultatet av sitt skapende arbeid. Videre gir åndsverkloven utøvende kunstnere, plateprodusenter og kringkastingsselskaper mfl. vern for ulike former for prestasjoner, såkalte «nærstående rettigheter».

Det er ikke et krav om at opphavsrett registreres på noen måte – den opphavsrettslige beskyttelsen oppstår idet verket er skapt.

Opphavsretten innebærer at den enkelte rettighetshaver har rett til å bestemme om og hvordan deres verk skal brukes og tilgjengeliggjøres for andre. Åndsverkloven gir rettighetshaver en eksklusiv rett (enerett) til å bestemme over sitt verk ved å lage kopier av det og dele det med allmennheten.

Beskyttelsen som opphavsretten gir er bl.a. begrunnet i å sikre opphavere og utøvende kunstnere muligheter til å få inntekter av sitt skapende arbeid, samt at de som investerer i slikt innhold skal få betalt. En grunntanke er at rettighetene vil bidra til innovasjon og utvikling av nye kulturelle uttrykk. Opphavsretten er altså ikke bare begrunnet i hensynet til den enkelte rettighetshaver, men også i at skapende virksomhet er i samfunnets interesse.

Vernetiden er betegnelsen på det tidsrommet verk og arbeider er beskyttet etter åndsverkloven. Et åndsverk er vernet i opphaverens levetid og 70 år etter opphaverens dødsår.

For utøvende kunstneres og produsenters rettigheter i lydopptak er vernetiden 70 år etter det år opptaket ble utgitt eller offentliggjort. Vernetiden for øvrige «nærstående rettigheter», dvs. rettighetene til blant annet utøvende kunstnere og produsenter i filmopptak samt kringkastingsselskaper, er som hovedregel 50 år.

Dersom vernetiden er utløpt heter det at verket eller arbeidet er «falt i det fri». Eller som det heter på engelsk «in the public domain». Opphavsretten vil da ikke være til hinder for fri bruk av verket, for eksempel ved nedlasting.

Opphavsrettslig beskyttet innhold kan som hovedregel deles og kopieres innenfor det private området. Kopier som er fremstilt til privat bruk kan likevel ikke senere brukes til andre formål, og det er ikke anledning til å spre slike eksemplar til allmennheten ved f.eks. videresalg.

Adgangen til slik kopiering gjelder imidlertid ikke dersom kilden det kopieres fra er ulovlig, for eksempel kopiering av innhold som er gjort tilgjengelig på Internett eller i fildelingsnettverk uten samtykke fra rettighetshaver.  

For dataspill og andre dataprogrammer (software) er det ikke adgang til å lage kopier til privat bruk.

Overtredelser av åndsverkloven kan straffes med bøter eller fengsel. I tillegg kan man ilegges erstatningsansvar. Det samme gjelder hvis man medvirker til en overtredelse. Domstolene kan også forby handlinger som medfører fortsatt overtredelse av opphavsretten (forbudsdom).