Toggle mobile menu
Denne siden finnes ikke på nynorsk

Forhandlere på e-handelsplattformer – studie av forretningsmodeller som brukes i piratvarehandelen

I 2019 ble verdien av forfalskede og piratkopierte varer importert til EU anslått å stige til 119 milliarder euro. Dette utgjør 5,8 % av all import til Europa.

E- handelsplattformer er mektige og populære handelskanaler, noe som også gjør dem ettertraktet for salg av piratkopierte varer. Og størstedelen av handelen med piratvarer foregår gjennom internettransaksjoner.

Som fremhevet av EUIPO og Europol i rapporten «Intellectual Property Crime Threat Assessment» fra 2019 har misbruk av disse plattformene blitt en viktig inntektskilde for organiserte kriminelle som tjener enorme summer på salg av falske varer.

Selv om salg av falske varer på e-handelsplattformer og markedsplasser på nett ikke er nytt, er det likevel noen nye trender som vanskeliggjør håndhevelsen av immaterielle rettigheter. Blant annet er følgende identifisert i denne rapporten:

  • Flere leverandørkontoer. Organiserte kriminelle misbruker systematisk e-handelsplattformer ved å åpne flere kontoer under forskjellige navn på det samme plattformer, og på tvers av forskjellige medier.
  • Online annonsering. Leverandører manipulerer eller misbruker annonseringstjenester ved å knytte egen ulovlig aktivitet opp til bestemte merkevarer. Annonser plasseres på legitime nettsteder eller sosiale medieplattformer for å lede trafikk til eksterne nettsteder eller nettmarkeder der piratvarene selges.
  • Tilstedeværelse på sosiale medier. Leverandører av falske varer kan misbruke flere funksjoner på sosiale medieplattformer for på denne måten å nå ut til et stort antall forbrukere. For eksempel kan piratkopierte varer annonseres gjennom innlegg i offentlige, lukkede eller utvalgte grupper på sosiale medier

Kartlegging av IPR-krenkelser på e-handelsplattformer

Piratvarer varierer i kvalitet og i hvordan immaterielle rettigheter krenkes. Noen av piratkopiene er kopiprodukter av lav kvalitet mens andre er av mer eller mindre samme kvalitet som originalproduktet. I noen tilfeller er kjente varemerker påført produkter som ikke i seg selv er etterlikninger av originalprodusentens varer. I andre tilfeller er det brukt «look-alike» varemerker, logoer eller forpakninger som forbrukerne kan forveksle med originalprodukter.

Videre varierer det hvilken plattform som benyttes for salg av piratvarene. Faktorer som påvirker valget gjøres gjerne ut fra type varer, om det er et engangssalg eller om det er systematisk salg av piratvarer. Det er videre av betydning om det er et «forbruker til forbruker salg», «business til forbruker salg», eller «business til business salg».
Flere sosiale medieplattformer har også opprettet egne e-handelsplattformer. En voksende trend er å benytte direktestrømming til å markedsføre og demonstrere de falske produktene for kjøperne.

Strategier for effektiv håndheving

Det kreves ulike tiltak og strategier for å håndtere det økende antallet IPR-krenkelser som skjer på tredjeparts e-handelsplattformer. En viktig faktor er frivillige tiltak som skjer i samarbeid mellom involverte interessenter.

I EU ble det i 2011, og senere i en oppdatering fra 2016, undertegnet en samarbeidsavtale (MoU) mellom ulike interessenter på omrpdet etter initiativ fra EU-kommisjonen. Avtalen legger rammer for frivillige tiltak og skisserer opp hensiktsmessige retningslinjer og god praksis for proaktive tiltak for å forhindre handel med piratvarer e-handelsplattformer. Avtalen skisserer også opp reaktive tiltak som tar sikte på å forenkle håndheving når piratvarehandelen skjer.

  • Frivillige forebyggende tiltak. Det juridiske grunnlaget for disse tiltakene er avtalemessige forpliktelser som følger av at online-markedsplasser som har signert avtalen aksepterer å forbyr salg av varer som krenker immaterialrettigheter. Disse tiltakene er utviklet i samarbeid med rettighetshaverne og Inkluder blant annet følgende.

    (i) Retningslinjer for gjentatte lovbrytere: Brukere av e-handelsplattformen som gjentatte ganger bryter vilkårene for bruk, kan få sine kontoer fjernet eller deaktivert.

    (ii) Identitetsbekreftelse: For å sikre effektivitet mot gjentatte overtredelser, krever plattformene at brukerne må fremlegge gyldig legitimasjon, og bevise identitet og adresse som betingelse for å åpne en konto. Det kan også kreves organisasjonsnummer eller liknende, og forbud eller begrensninger av visse søkeord i profilnavnet.

    (iii) Sporbarhet av produkter: Noen store e-handelsplattformer har introdusert sporbarhetsordninger der hvert produkt har en unik kode for å bekrefte ektheten, før det når kunden.

    (iv) Teknologiske forebyggende tiltak: Mange e-handelsplattformer og sosiale medier bruker søkeordfiltrering, innholdsmoderering og bildegjenkjenningsteknologi for å oppdage immaterialrettskrenkende innhold før salget kan fullføres.

  • Notice-and-takedown (NTD): Såkalte NTD-prosedyrer er nøkkel-tiltak for å effektivisere varslingsprosessen og fjerning av innhold som krenker immaterielle rettigheter online. Noen effektive NTD -prosedyrer som fremkommer i NoUen er som følger:
    - Informasjonspakker til rettighetshaverne om hva som skal til fra deres side for å aktivisere e-plattformens prosedyrer
    - Mulighet for rettighetshaverne til å levere inn samlede krav om «takedown» i ett enkelt skjema
    - At plattformen har søkeverktøy og rapporteringsverktøy som legger til rett for å avdekke mulige immaterialrettsbrudd
    - Informasjon til brukerne om hvorfor plattformen tar dette på alvor, og om konsekvenser av gjentatte immaterialrettsbrudd
    - Elektroniske verktøy som tilrettelegger for søk og rapportering av piratkopierte varer på plattformen, for eksempel ved hjelp av billedgjengkjenningsteknologi
    - En prosedyre for de som får beskyldninger rettet mot seg til å imøtegå rettighetshavers krav

Rettslige skritt

Rettslige skritt kan bli iverksatt mot leverandører av piratvarer, enten av rettighetshaveren, online-markedsplassen eller av disse sammen.
Den senere tiden har flere slike felles søksmål blitt anlagt av e-handelsplattformer og rettighetshavere. Les mer om et slikt søksmål her.

Utfordringer knyttet jurisdiksjon i inngrepssaker om krenkelser av immaterialrett

Når forhandlere selger piratvarer på tredjeparts e-handelsplattform, som deretter kanskje sendes til forbrukere i et annet land igjen, er jurisdiksjon et aspekt som raskt blir tema når immaterielle rettigheter skal håndheves.

I rapporten trekkes det blant annet frem at hvis salget retter seg mot en bestem jurisdiksjon, kan rettighetshavere vurdere å gå til rettslige skritt i landet salget er rettet mot, fremfor der den tiltalte er bosatt.

Rapporten Vendor accounts on third party trading platforms finner du her (pdf)

Sammendrag av rapporten Vendor accounts on third party trading platforms finner du her (pdf)

 

Sist oppdatert: 15. november 2021