Hopp til hovedinnholdet
Toggle mobile menu
Denne siden finnes ikke på nynorsk

Piratkopiering og sosiale medier

EU-Observatoriet har publisert en rapport som tar for seg nye og eksisterende trender der sosiale medier misbrukes i forbindelse med piratkopiering. Rapporten gir også gode eksempler til etterfølgelse, på hva man kan gjøre for å bekjempe utbredelsen av piratkopiering på sosiale medier.

Økende popularitet

På verdensbasis har nå de seks mest populære sosiale medieplattformene over 1 milliard brukere hver. I Europa fortsetter tallet for brukere av sosiale medier å øke. I 2019 var 65% av internettbrukerne med i sosiale nettverk. Blant 16-24 åringer var tallet på nesten 90%.

Sosiale medier er kommunikasjonsplattformer med ulike formål (som sosial interaksjon og markedsføring) både for private, kommersielle og offentlige aktører.

Strategier identifisert

Med den økende populariteten til sosiale medier har også de som krenker andres immaterialrettigheter utviklet nye strategier for å misbruke plattformene til egne formål. De bruker plattformene til å markedsføre, selge eller tilrettelegge for handel av piratkopierte varer samt gi tilgang til piratkopiert digitalt innhold som filmer, spill og TV-serier.

Slik tilrettelegging er i strid med plattformenes retningslinjer, og mange plattformer utvikler verktøy samt inngår samarbeid med rettighetshaverne for å bekjempe problemet. Det er likevel store utfordringer som gjenstår.

Trender

Rapporten identifiserer ulike trender som viser hvordan sosiale mediers tas i bruk i forbindelse med krenkelser av immaterialrettigheter.  Noen av eksemplene som trekkes frem er blant annet: 

Digitalt, opphavsrettslig beskyttet innhold

Noen plattformer for sosiale medier tilbyr strømming eller live-strømming. Når det gjelder ulovlig visning av slikt innhold som er opphavsrettslig beskyttet, som for eksempel film, TV-sending, filmsnutt eller serier, kan det enten være slik at den sosiale medieplattformen har det ulovlige innholdet liggende på egen plattform, eller at innholdet ligger i et innlegg fra en bruker på plattformen. Noen ganger er selv korte snutter fra en livesending «premium innhold» for rettighetshaveren (for eksempel et mål i en fotballkamp), som kan medføre stor skade for de som eier innholdet. 

Influensere som promoterer falske varer

For det andre peker rapporten på at man ser at noen influensere aktivt oppfordrer sine følgere til å kjøpe piratkopivarer av populære high-end produkter, gjerne med produktomtale og hashtags som øker antall visinger av innlegget.

Slike innlegg er problematiske fordi de undergraver de negative konsekvensene av handel med piratkopier og får kjøp av piratkopierte varer til å fremstå som trendy og harmløst.

Lenker til piratkopiert innhold og falske varer som finnes på andre nettsider

For det tredje fremhever rapporten at de som tilbyr piratkopiert materiale eller kopivarer ofte bruker sosiale medier til å spre lenker som fører videre til nettsider der man har tilgang til det ulovlige innholdet eller varene. Delingen skjer enten i offentlige eller private grupper.

Ifølge en undersøkelse fra den franske organisasjonen HADOPI viser en spørreundersøkelse at brukere som kommer til piratkopiert innhold via en lenke de finner på sosiale medier (12%) er høyere enn der brukerne finner det piratkopierte innholdet direkte på SoMe-plattformen (8%).

Betalt annonsering

De som tilbyr piratkopiert digitalt innhold eller falske varer bruker også betalt annonsering for å markedsføre seg mot forbrukere. Det benyttes gjerne annonser med et legitimt utseende. Annonsene frister ofte med rabatter eller lave priser som et virkemiddel for å få brukere av sosiale medier til å gå videre til eksterne nettsteder som selger falske varer.

Betalte annonser brukes på samme måte for å lokke brukere til nettsteder som tilbyr piratkopiert digitalt innhold, som for eksempel direktesendte sportsbegivenheter.

Bruk av lukkede grupper og chatter

Selgere av piratkopierte varer bruker i mange tilfeller offentlige profiler som viser bilder av ekte merkevarer. Besøkende til profilen inviteres til å bli med i en lukket gruppe eller chat. De lukkede gruppene brukes til å markedsføre, eller selge piratkopierte varer utenfor offentlighetens lys, samt kommunisere omkring salget. I noen tilfeller foregår handelen utelukkende i lukkede, private grupper.

I andre tilfeller misbrukes lukkede grupper til å dele lenker til piratkopiert digitalt innhold som filmer, TV serier eller sportssendinger. Noen slike grupper har også løsninger for betalt medlemskap. 

Skjulte tilbud av piratkopierte varer på e-handelsplattformer

En metode som har blitt avdekket både i Europa og i USA er at innlegg på sosiale medier brukes til å spre lenker til skjulte tilbud av falske varer på e-handelsplattformer (som Amazon, e-bay ol.).

Når en kunde bestiller en generisk vare (det vil si en vare uten et påført varemerke) på plattformen, for eksempel en t-skjorte eller en cap, er det kunden faktisk mottar en piratkopiert merkevare med falske varemerker på.
Det fremgår ikke av annonsen på e-handelsplattformen der varen selges at det er en piratkopiert vare, men kunden vet hva han egentlig kjøper ut fra informasjonen på sosiale medier.

Se tidligere nyhet om en slik sak på Amazon som endte med søksmål

Eksempler på god praksis

Rapporten trekker frem eksempler på god praksis som adresserer og bidrar til bekjempelse av piratvarer på sosiale medier.

Noe av det som trekkes frem er blant annet:

  • Vilkår og retningslinjer: God praksis begynner med at aktøren for det sosiale mediet setter opp vilkår og retningslinjer for bruk av plattformen, slik at det settes grenser for hva brukerne kan og ikke kan gjøre. Retningslinjene bør også gi informasjon til brukerne og kan samtidig være med på å utdanne dem og gi dem mer kunnskap om hvorfor det er viktig å respektere andres rettigheter, samt opplyse om de negative konsekvensene knytte til piratvarehandel.
  • Klare retningslinjer for gjentatte IPR-krenkelser: At det klart kommer frem i brukervilkår og informasjon, og deretter håndheves, at gjentatte IPR-krenkelser kan føre til utestenging og lukking av kontorer på sosiale medier kan bidra til å begrense handle med piratvarer på sosiale medier.
  • Identifikasjon av brukerprofiler: Strengere krav til at man må identifisere seg med gyldig legitimasjon for å sette opp brukerprofiler kan begrense handel med piratkopier, men kan være vanskelig å få til i praksis.
  • Bekreftelse av identitet for annonsører: Noen plattformer har innført strengere identifikasjonskrav for annonsører på sosiale medier.
  • Metoder for å avdekke opprettelsen av nye kontoer fra tidligere utestengte brukere: Elektroniske verktøy som gjenkjenner telefonnummer samt elektronisk ID kan brukes til å gjenkjenne tidligere utestengte brukere fra å opprette nye kontoer og dermed fortsette misbruket av plattformen til IPR-krenkelser.
  • Metoder for å forebygge opprettelsen av flere brukerkontoer per bruker: Noen sosiale medier tillater kun opprettelse av en brukerprofil per unike e-postadresse, og et begrenset antall kontoer som kan åpnes per IP adresse. Slik praksis begrenser rask opprettelse av anonyme, falske profiler.
  • Begrensinger på nøkkelord som kan brukes i profilnavn: Begrensninger i tillatte nøkkelord som kan brukes i profilnavnet, for eksempel velkjente varemerker, kan begrense at det opprettes profiler til salg av piratvarer. En aktør har opprettet en database med ord, herunder varemerker, som ikke tillates brukt i profilnavnet (med mindre man er rettmessig rettighetshaver).  

Samarbeid mellom rettighetshavere og offentlige myndigheter

Rapporten peker videre på ulike måter sosiale medier kan samarbeide med rettighetshaverne og offentlige myndigheter for å bekjempe handel med piratvarer.

Rådene som gis i rapporten er basert på tradisjonelle sosiale medier. Det fremheves til slutt at man ser en økning av desentraliserte sosiale medier som kan by på nye utfordringer, og som krever andre løsninger enn det som er beskrevet i dette studiet.

Du finner rapporten «Social Media – Discussion Paper» fra EUIPO her (pdf)

Sist oppdatert: 1. november 2021