Import av falske varer

Hvis importen skjer som ledd i næring og det mistenkes at varen er falsk, har Tolletaten altså adgang til å tilbakeholde og ødelegge varen(e). At importen skjer som ledd i næring betyr at minst ett av leddene involvert i salget handler i næring, enten det er selger eller kjøper av varen. Dette vil derfor inkludere handel med utenlandske nettbutikker.

Hvorvidt importen kan anses å ha skjedd som ledd i næring, vil bero på en konkret helhetsvurdering i hver enkelt sak.

Det er ulovlig for privatpersoner og virksomheter å utnytte eller medvirke til utnyttelse av noens immaterielle rettigheter (design, varemerke, pantet mv.), som ledd i næring i Norge. Dette gjelder uansett om etterlikningen produseres i Norge eller utlandet.

Tolletaten kan med hjemmel i vareførselsloven kapittel 10 tilbakeholde og ødelegge falske varer som mistenkes å utgjøre et inngrep i noens immaterielle rettigheter, hvis importen har skjedd som ledd i næring og øvrige vilkår er oppfylt. Dette gjelder også hvor privatpersoner har kjøpt varen til eget bruk eller mens de har vært på ferie.

Reglene i vareførselsloven kapittel 10 omhandler også varer som eksporteres ut av landet og varer i transitt. 

Tolletaten skal passe på at lover og regler for grensekryssende vareførsel blir overholdt. Dette er viktig for å sikre at Norge forblir et trygt og bærekraftig samfunn, for både innbyggere og næringsliv, samt at det tilrettelegges for internasjonal handel.

Ved import av falske varer er Tolletaten forpliktet til å avdekke, tilbakeholde og varsle rettighetshaver. Dette følger av vareførselsloven kapittel 10.

Tolletaten gjennomfører kontroller av varer som importeres til Norge. Dette gjelder varer som kommer med post og varer som en som har vært på ferie har med seg. Hvis det er mistanke om at en vare er falsk, og at importen av denne skjer som ledd i næring, har Tolletaten adgang til å tilbakeholde, og ødelegge varene.

Ved å importere en falsk vare risikerer du altså å betale for noe du aldri får.