Kartlegging av handelsrutene for piratkopierte varer

Ofte er handelsrutene for piratkopier så komplekse og vanskelige å spore at de utgjør et stort hinder for toll, politi og rettighetshaverne for lovlige merkevarer, som skal stoppe strømmen av falske varer.

Dette er bakgrunnen for at OECD og EUIPO har samlet og analysert data fra tollmyndigheter i hele verden for å kartlegge handelsrutene. Studiet tar sikte på å supplere OECD- EUIPO rapporten fra 2016 som tar for seg de økonomiske konsekvensene av piratkopiering og fastslår at opp mot 5% av alle importerte varer til EU er piratkopier.

Variasjoner i fraktmetoder etter produkttyper

Rapporten viser at det er store variasjoner mellom ulike produkttyper. For eksempel blir gjerne piratkopierte matvarer fraktet i store kontainerlaster mens falsk elektronikk og smykker som oftest fraktes i små postforsendelser. Elektronikk og kosmetikk går hovedsakelig fra Østen til Europa og USA mens legemidler og matvarer også skipes til Afrika i store kvanta.

Analyseringen av handelsruter gjør at man lettere identifiserer knutepunktene der piratkopiene pakkes om og merkes før de sendes videre, ofte under falske papirer.

Hvor i verden blir piratkopiene til?

Studiet ser på opprinnelseslandet til piratkopier ut fra ulike bransjer og type produkter, og identifiserer både landene som produserer piratkopier og landene som er transittland i handelen.

Analysen viser at Kina er den største produsenten av piratkopier for ni av ti analyserte bransjer. India er dominerende på produksjon av falske legemidler. I tillegg peker andre asiatiske land seg ut som produksjonsland, som India, Thailand, Tyrkia, Malaysia, Pakistan og Vietnam. Tyrkia peker seg spesielt ut innenfor bransjene lærvarer, matvarer og kosmetikk, som deretter sendes med kjøretøyer til EU.

Hvilke land er transittland?

Når det gjelder land som spesielt peker seg ut som transittland er det Hong Kong, Arabiske Emirater og Singapore som er særlig sentrale knutepunkter for videre handel. Dette gjelder for alle de analyserte bransjene. Piratkopiene ankommer disse landene i store kontainere og sendes ofte videre i små postforsendelser.

For piratvarer ment for det europeiske markedet er det særlig fire transittland som er fremtredende, nemlig Albania, Egypt, Marokko og Ukraina. Analysen viser at små postforsendelser og kurerpost dominerer som distribusjonskanal. Dette skyldes den store globale økningen i internetthandel og lave fraktkostnader forbundet med netthandel. Forsendelser med færre enn ti varer stod for mer enn 43% av alle forsendelser med piratkopier.

Frihandelssoner og piratkopier

Frihandelssoner er avgrensede områder som ligger utenfor tolletatens kontroll. De varierer i størrelse, fra enkle lagerbygninger til store områder som huser tusenvis av virksomheter eller utgjør hele havner. Lovlig aktivitet er for eksempel lagring av varer eller sammensetting og pakking av produkter.

I 1970 hadde 30 land frihandelssoner. I dag er det over 3000 frihandelssoner i 135 land. Frihandelssonene genererer over 68 millioner arbeidsplasser og har stor økonomisk verdi for landet de ligger i. Frihandelssonene er attraktive for så vel lovlig som ulovlig virksomhet, og det bevises og dokumenteres i økende grad at sonene misbrukes i handelen med piratkopier. Frihandelssonene benyttes blant annet til å:

• Utydeliggjøre opprinnelsen til produktet
• Manipulere, sette sammen og ulovlig merke piratkopier

Dette er noen av funnene som fremkommer av OECD – EUiPOs studie av handelsruter for piratkopier.

Les hele studiet: Mapping the Real Routes of Trade in Fake Goods (PDF på nettsidene til EUIPO)